Helt Uformelt - Sosiologi student som prøver å finne det spenstige med Karl Marx og stille spørsmål ved kultur, sosiale sammenhenger og folk flest på en helt uformell måte. Måtte bare se om det slo ann! hits

Midt i smørja


Akkurat nå for øyeblikket så føler jeg virkelig at jeg sitter midt i smørja av et helt hav med pensumlitteratur hvor flere redaktører snakker rundt grøten om hva eldre menn for 100 år mente med moderniteten, handlings prosesser og hvordan vi som mennesker blir penetrert av det strukturelle samtidig som vi, mennesket, påvirker alt rundt oss. Jeg kan ikke fatte at utdanningdirektoratet har fattet den beslutning at den beste vurderingsform for de på universitetet er en eksamen i hvert fag etter endt semester. Det er faktisk helt tåpelig, på 4-5 timer skal vi studenter bevise at vi har fulgt med i timen, lest alt fra 500-1500 sider pensum litteratur og jobbet godt de siste 4-5 månedene, virkelig, det burde finnes en annen løsning. Eksamenspresset er virkelig ikke noe å tulle med, den påvirker psyken til millioner av studenter hvert år, vær så snill og send hjelp. Makan, men takk! Legger med et bilde for å vise hvordan hodet mitt fungerer om dagen, kommer sterkere tilbake om en uke når jeg er ferdig med eksamen, tudelu. 

Dato.09.05.2018 klokken.09:44 Kategori: Studentstress Kommentarer: 2

Vi nordmenn, vi nordmenn!

  • 30.04.2018 kl.21:57
  • Kategori: Myldring
  • Kommentarer: ( 0 )

De siste ukene har været vært ganske godt her nede på Sørlandet, himmelen har vært blå, solen har varmet og D-vitamin nivået har gradvis steget. Å herregud, tenker du nå, skal hun snakke om været? Og ja, jeg skal snakke om hvordan kulturen i Norge er rundt vær, varme og hvor sommer kåte vi er når våren kommer i sin innspurt. Hele den kalde vinteren har vi drømt oss ville etter sene sommerkvelder på terrassen med en kald Corona og krone-is i hånda og et smil om munnen i den varme solsteken. Det er nesten som at hele Norge går i dvale fra januar til april når vinterkulden herjer som mest, i høst månedene har vi tross alt julen å se fram til. Det er merkelig dette, hvordan Norge kan være verdens lykkeligste land, men har værforhold som ligner på en 14 år gammel jentes mensen syklus, og det er dette været, spesielt sommer og sol, som står oss mest kjært og er det vi snakker mest om. 

Men vi nordmenn, hvert år så glemmer vi at april ikke er måneden for å kaste vekk de tykke skjerfene og boblejakkene, for så å dra frem de åpne sommer skoene, shorts og tynne jakker. Når solvarmen dukker brått opp et par uker etter påsketider er det av med jakkene, frem med grillen og ut på is-shopping, for så at alle går rundt med rennende og røde neser i slutten av april. Etter en dag med sol og blå himmel tok jeg lørdag kveld på vei til bursdag feiring beslutningen om at det var en god idé å ta på seg den åpne sommerjakken som jeg har gledet meg siden oktober i fjor å bruke igjen. Derimot våknet jeg dagen etter med tett nese og sår hals, og tenkte, fy søren, vi gjør dette hvert år vi nordmenn! Men vi kan da glede oss vi nordmenn, snart er det vår tid til å skinne, for imorgen kommer mai, å du skjønne mai!

Dato.30.04.2018 klokken.21:57 Kategori: Myldring Kommentarer: 0

Lotusblader foran og bak, nedentil

  • 24.04.2018 kl.20:04
  • Kategori: Myldring
  • Kommentarer: ( 0 )

I november 2017 så flyttet jeg til et strøk noe utenfor Kristiansand by, et veldig rolig og stille sted, noen vil kanskje si at det er der man flytter når man vil slå seg til med ro med livet, kjøpe hus, bil, båt og trøkke ut barn etter barn. Men ikke meg, jeg flyttet dit i en alder av 21 for å få ro i sjelen, men nå sier alle disse aldersjekkene som popper opp på Facebook at jeg har en mental alder på 60 også, så ikke vet jeg. Jeg trives i så fall. Det sies at det nabolaget som jeg bor i nå bare dukket opp av intet for 10 år siden, altså at de fjernet skogen, sprengte litt fjell og plasserte noen hus og blokker her og der over natten. Tenkte ikke stort over dette når mine sømsbeboere av kolleger ga meg denne informasjonen for et halvt år siden, men nå i disse dager hvor jeg sitter ute på min ute plass, som egentlig minner mer en byggeplass av småstein og jord, så innser jeg noe. Jeg innser at det står et gjerdet helt malplassert i fjellveggen, merkelige kanter og omdreininger på fjellskrenten. Og mens jeg sitter der ute med min eksamensblås og funderer over livet, så tenker på hvordan det egentlig var å leve for mange hundre år siden. Når ingenting av fjell, trær eller kratt var fjernet, sprengt eller plassert et boliglag oppå. Fy flasan så deilig! 

Det er ofte jeg tenker på hvordan de i jeger og sanker samfunnet hadde det, det virker så enkelt. Nå sier jeg ikke at kvinnenes jobb med å sanke bær, trær, kvae, honning og det å identifisere sine egne 15 barn i den elleville skogen med en 16. på vei, er drømmejobben, men det bare høres enklere ut. Ihvertfall hvis likestillingen var sånn som den er i moderne samfunn, jeg skulle da vært en jeger i så fall, det hadde vært noe. Tror det hadde passet meg bra. Slike samfunn eksisterer jo fortsatt, under mine utviklingsstudier forrige år, så lærte vi om en mann ved navn ett eller annen Diamond. Han forsket på stammefolket i Papa New Guinea, jeg husker jeg alltid var så fascinert over dem kl.08 mandag morgen i forelesningssal 46 118, det var kun den tiden av uken stolene der var behagelige. Men nå når jeg tenker på de i etterkant så syntes jeg det er helt fantastisk hvordan en liten øy i Asia kan stenge hele verdens tjas og mas om rompeimplantater, treningsresultater, slankedietter i alle mulige former og pengepress ute. Lurer på hvordan man blir en del av deres stammebefolkning, om det er en lang søke prosess med masse papirarbeid. Eller om det kanskje bare er å møte opp med skille fra solen under puppene og lotusblader foran og bak nedentil, kanskje med et lite individuelt innspill som en dans eller rop som indikerer at jeg er meg. Tror jeg kanskje også burde møte opp med noe kjøtt og bær for å fortjene min aksept, kanskje kjøttkaker i brun saus og poteter? Tror ikke de har smakt det før. Nei! Må nok bare leve med det faktum at vi har det ganske godt i det moderne samfunnet vi lever i, ja, verden er helt absurd og skrudd... men det er da sånn vi har skapt den. Den er vår. 

Dato.24.04.2018 klokken.20:04 Kategori: Myldring Kommentarer: 0

Sosiale mediers mysterium

  • 16.04.2018 kl.20:32
  • Kategori: Myldring
  • Kommentarer: ( 1 )

Hadde besøk av en av mine gode venninner i helgen hvor vi skulle kose og godte oss, samtidig som vi skulle ha en heidundrades feiring av begges bursdag som hadde vært tidligere den uken. Og dette var oss før svetteperlene inntok etter dansegulvets varme og klamme vrede og alkoholens påvirkning. For som alle vet må man legge ut dokumentasjon på at man har stått i 2 timer og rettet hår, kledd fjeset inn i sparkel i ulike nyanser og tatt et par soltimer før avgang. Men hvorfor er det slik at vi skal presentere oss i vårt beste lys på sosiale medier? Hvorfor er det slik at vi skal danne oss en flott og nydelig identitet på scener som Facebook, Instagram og Snapchat? Derimot, hvorfor kan vi ikke heller gjøre som min venninne og legge ut bilder av våre virkelige og usjenerte sider sånn som dette? 

Erving Goffman snakker om at når vi lever i den sosiale verden, altså ute blant mennesker, så operer vi med en såkalt "front stage" som om vi er på en slags scene og presenterer det beste av oss selv ovenfor andre mennesker. Og en såkalt "back stage" når vi kommer hjem, kan ta av maska, slenge på seg den stygge hettegenseren fra 8.klasse og leve ut vårt virkelige jeg. Noe jeg tror har kommet i en mer nyere tid er at vi har større kontroll over hvordan vi kontrollerer vår "front stage" igjennom sosiale medier og det er derfor vi legger ut de mest praktfulle bildene fordi vi kan, og kanskje føler vi må. Grunnen til at man da også vil legge ut bilder som har mer humor i seg som det nederste bildet, vil jeg også si er for å kontrollere andre til å tenke at man også har en humoristisk sans og ikke bare er en stivpinne med brunkrem skille og på tegnede øyenbryn. Men selvfølgelig vil man vise at man har "the time of my life" og tar seg best ut, men hvorfor i det huleste er så mange opptatt av det?

Et av Michel Foucault sitt største verk om fengselteorien "Panopticon"  går ut på et fengsel som har et høyt tårn i midten med fengselceller sirkulert rundt dette tårnet slik at den som sitter i tårnet vil til en hver tid ha mulighet til å se hva som foregår inne i disse fengselcellen. Teorien er dermed som følger, hvis de innsatte får beskjed om hva som er forventet av dem og at det fra tid til annen vil være noen som følger med på dem i tårnet vil de innsatte omsider gjøre som forventet av dem fordi de føler seg overvåket av tårnet, som en disiplinerende effekt. Dette tenker jeg om sosiale medier, at alle mennesker som deltar aktivt på sosiale medier vil føle en viss overvåkning over hva de gjør, hvordan de ser ut og hva de presenterer. Så derfor velger man med omhu hva man legger ut på sosiale medier og gjerne dokumenterer ekstra mye av det positive som skjer i ens liv fordi man vil fremvise seg selv i et best mulig lys overfor andre, både kjente og ukjente. Men hvem vet, kanskje dette også får mennesker til å gjøre gøyale ting, nettopp fordi alle andre faktisk kan se og høre om det? Ikke bare naboen som hentet posten din i to uker mens du var på ferie, jeg vet ikke om noen gjør det lengre heller jeg, henter posten til hverandre liksom, merkelig. 

Dato.16.04.2018 klokken.20:32 Kategori: Myldring Kommentarer: 1

Studentlivet ass!


Det er det samme hvert semester, enten om det er slutten av fadderfylla i august eller rett etter fyrverkeriet går av i desember og nyttårsforsettene blir tatt på alvor. Det samme sier vi alle hver gang "jeg skal være flink, jeg skal lese og jeg skal være klar til eksamen!", det samme skjer hver april/mai måned... "søren, jeg skulle lest mer! Hva gjør jeg med livet mitt?". Uansett hvor mye man har jobbet med faget, pugget begreper og gnidd hodet på tvers for å forstå og huske et lite kronestykke av kunnskap som er nødvendig for den fordømte eksamen. Hadde en professor ifjor jeg, til og med han syntes eksamen var noe dritt. Selvtilliten til milliarder av studenter over verden merker et stort dropp av selvtillit når det nærmer seg mai, rart ikke jordkloden synker litt for hvert år. Men studentlivet er da ikke bare kjipt og miserabelt, vi lever da det glade liv 300 dager i året hvor vi er vår egen sjef til å bestemme å sove til klokken 12 i en ukedag og drikke tequila på en tirsdag, men søren heller og stressende det er å være eksamens stressa! Her satt jeg for 1 uke tilbake og lagde meg en sosiologi blogg fordi jeg syntes det er så spennende, men nå er hodet mitt bare et stort rør fordi eksamensperioden ankom idag og jeg klarer ikke skillet mellom Karl Marx og Atle Antonsen. 

Beklager, det er ikke meningen å være så sabla negativ, men det er så stressende å være stresset. Men funderer over hvor stress faktisk kommer fra? Lurer på om huleboere i den gamle oldtiden var like stresset over å finne dyr å jakte på eller bær å samle, det var praktisk talt snakk om død og liv for dem. For oss studenter derimot er det snakk om liv og død på arbeidsmarkedet, status, inntekt, antall sydenreiser i året og ikke minst karakterer som alle så absolutt skal dele. Henger meg fortsatt noe igjen i det hegemoniet, for hvem er det egentlig som har sagt til oss i "generasjon prestasjon" at man skal sikte mot stjernene og forbi? Det er ikke slik at vi dør som jegerne og samlerne hvis vi ikke får A på eksamen, bader i penger fra deltidsjobbene våre og har den sykeste squat rumpa. Hvorfor føler vi et såpass stort press til å lyktes at vi stresser oss selv ut to måneder i året, vi stakkars studenter? Som Michel Foucault sier så vil vi handle ut ifra hva som er forventet av oss når vi føler en form for overvåking, noe jeg vil si vi studenter gjør når arbeidskravet er levert og eksamensvurderingen står for tur. Og som vi alle vet så er det forventet av oss å levere bra, skrive perfekt og huske alt! Fy søren den eksamenstiden. Midt oppi alt eksamenskaoset vil jeg også snakke mer om Foucault og denne overvåkende kontrollen, men i form av sosiale medier. Følg med neste uke for et nytt innlegg. 

Dato.09.04.2018 klokken.21:26 Kategori: Studentstress Kommentarer: 0

Den første pannekaka er alltid den verste!


Har nå fundert i 24 timer om hva det første innlegget på denne banale bloggen skal handle om, først var jeg sjelebestemt på å snakke om hegemoni og kontroll av Gramsci og Michel Foucault. Konkluderte derimot med at det ble for tørt for et første innlegg, hjernecellene mine trenger litt stimuli før man skal gjøre den siden av sosiologi spennende og humoristisk. Det er på en måte det første innlegget som setter standarden sant? Må si at jeg kjenner på presset for å si det sånn! Hvem er det egentlig som setter standarden for blogger, hvem er det som bestemmer hva som er godkjent å skrive om og ikke. Vil nå si at det er dere lesere som bestemmer hva som er kult og ukult, akseptabelt og helt bak mål. Men det er vanskelig å sikte seg rett inn altså. 

Dette er meg. Tok dette bildet før en fest, hadde rettet håret og satt det opp i en slik halvveis dott som alle går med. Contouringen var på plass, leppestiften var perfekt og den lille toppen med blondekant og velour var på som var på mote den vinteren. Da var det bare å gjøre seg klar med det innøvde smilet, puppene fram og skuldrene tilbake, på tide å få seg et nytt profilbilde på Facebook så alle kan se, for ikke å glemme filter, filter er essensielt. Nå sier jeg meg enig at jeg syntes sminketrender, mote og rett og slett det å pynte seg er veldig gøy! Men hva er det som gjorde at jeg brukte akkurat disse klærne og den type sminke den kvelden? Og hva er det som gjør at jeg mest sannsynligvis ikke kommer til å gå kledd i det samme neste år? Hvorfor endrer trendene seg og hvem er det som sitter med den store innflytelsen? Hvis Kim K hadde shavet seg skallet idag, hvor stort antall små jenter hadde kommet skallet på skolen imorgen? Nå skal det sies at Britney Spears allerede har testet dette ut i 2007, det slo derimot ikke like godt igjennom som avskaffelse av leggvarmere. 

Ja, du har blitt lurt, jeg har snakket om hegemoni hele tiden. Dette er ifølge Gramsci en maktposisjon som er usynlig for oss og er vanskelig å finne direkte, sammenlignet med en høyposisjon som Erna Solberg, sant. Det er en slags overordnet kraft som ligger over oss og påvirker hva vi gjør, tenker og bestemmer oss for, uten at vi vet at vi blir påvirket av denne makten så klart som også alltid er i endring. Det er ofte snakk om hegemoni ved produksjon og handel av varer, hvor vi som populasjon og konsumer av varen påvirker hva som er på markedet og ikke, samtidig som hegemoniet påvirker hva som er ettertraktet. Dette er selvfølgelig diskuterbart, men noe artig og tenke på, så klart, hvis vi alle hadde vært helt kuet av hegemoniet hadde alle vært skallet i 2007. Og om mitt første innlegg på denne bloggen er helt bak mål eller fult akseptabelt gjenstår bare å se, men som sagt, den første pannekaka er alltid den verste!

Dato.04.04.2018 klokken.15:20 Kategori: Kropp, trender og påvirkning Kommentarer: 4
heltuformelt

22 Kristiansand

Sosiologi student og kultur entusiast som er over gjennomsnittet interessert i hvordan verden og kommunikasjon mellom folk flest faktisk fungerer, når det eksisterer såpass sterke ulikheter i forhold til kultur, religion og individuelle oppfattelser av hverdan. På denne siden av det store universet av sosiale medier vil du dermed finne helt uformelle teorier, fenomener og observasjoner av det kulturelle, sosiale og det helt forskrudde.


DesignIna Anjuta